Sjöwall & Wahlöö
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Sjöwall & Wahlöö var et svensk forfatterteam som skrev ti kriminalromaner i perioden 1965–75. Teamet besto av ekteparet Maj Sjöwall (født 25. september 1935 i Stockholm, død 29. april 2020) og Per Wahlöö (født 5. august 1926 i Halland, død 22. juni 1975 i Malmö).
De første romanene til Sjöwall & Wahlöö var solide kriminalfortellinger med tydelige spor av Simenon, men med en stadig større likhet med Ed McBain (og med flere referanser til McBains bøker). Etterhvert fikk politiske motiver stadig større plass, og i de siste bøkene overskygger politikken ofte krimintrigene. Når romanserien fikk tittelen Roman om ett brott (Roman om en forbrytelse), blir det etterhvert klart at «brottet» er sosialdemokratiets svik mot det svenske folket. Den fine tids- og miljøskildringen fra de tidlige bøkene erstattes av karikaturer av et samfunn i oppløsing.
Av mange anses Sjöwall og Wahlöö som de store banebryterne innen den nordeuropeiske kriminallitteraturen, ja de ses på av andre kriminalforfattere som de store inspiratorene.
Hovedpersonene
[rediger | rediger kilde]Som McBain skildrer Sjöwall & Wahlöö et kollektiv av etterforskere. Men der McBains detektiver er kolleger på en politistasjon, er Sjöwall & Wahlöös personer ledende etterforskere ved ulike avdelinger av Stockhoms- og Rikspolisen, som samarbeider om spesielt alvorlige saker. De viktigste personene er:
- Martin Beck fungerer som gruppens leder, og avanserer etterhvert – tross sin mangel på ambisjoner – til en høy stilling i politiet. Om han er en dyktig politimann, har han store problemer i privatlivet. Ekteskapet er en fiasko og sønnen et problembarn. Martin finner trøst i sine store interesser: Dampskip, marinehistorie og skipsmodeller. Med støtte fra datteren Putte flytter han til slutt ut, og den litt forknytte småborgeren innleder etterhvert et forhold til den kommunistiske «idealkvinnen» Rhea. Den høye og magre Beck er gjennom hele serien sterkt plaget av mavesår og snue.
- Lennart Kollberg er Becks nærmeste kollega og beste venn. I begynnelsen skildres han som en tidligere marinejeger som plager sine underordnede; etterhvert utvikles han til en lubben livsnyter, som av prinsipp aldri bærer våpen. Han gifter seg sent i livet, men ekteskapet blir desto lykkeligere. Kollberg utvikler stadig mer radikale meninger, og forlater til slutt politiet og får arbeid i kultursektoren.
- Gunvald Larsson introduseres i bok nr. 2 og overtar umiddelbart Kollbergs rolle som bølle. Larsson er overklassegutt og snobb med eksklusiv smak, men også tidligere sjømann, kommunist, avholdsmann og kvinnehater. Men først og fremst er han en storvokst, voldelig bølle, som få av kollegene utstår. Spesielt er motsetningene til Kollberg store. Merkelig nok blir den «politisk ukorrekte» Larsson raskt lesernes favoritt.
- Einar Rönn er den ultimate middelmådighet. En dvask, men stødig familiemann, gift med en samisk kvinne og alltid full av hjemlengsel til Norrland. Samtidig er han Gunnvald Larssons eneste nære venn.
- Fredrik Melander er en piperøkende tørrpinn, kjent for sine lange toalettbesøk og sin utrolige hukommelse. Også han er lykkelig gift, med en kvinne like stor og uskjønn som ham selv.
- Åke Stenström er gruppens yngste medlem og Kollbergs mobbeoffer i de første bøkene. I Den skrattande polisen (Døden tar buss) blir han drept da han nærmer seg løsningen på en gammel, uoppklart drapssak.
- Åsa Torell er Stenströms forlovede, som etter politimannens død selv går politiskolen og senere bidrar i enkelte av gruppens saker.
- Benny Skacke er Stenströms erstatter som gruppens yngstemann. Etter at Kollberg blir hardt skadet på grunn av Skackes uforstand, søker den unge politimannen seg til politikammeret i Malmö.
- Per Månsson er politimann i Malmö, og samarbeider ved flere anledninger med Stockholmsgruppen før han blir Skackes overordnede.
- Kristiansson og Kvant er et par udugelige politikonstabler som stadig steller til rot – til stor irritasjon for Gunnvald Larsson.
Roman om en forbrytelse
[rediger | rediger kilde]- Roseanna (1965)
- Mannen som gick upp i rök (1966) (Norsk tittel: Mannen som gikk opp i røyk)
- Mannen på balkongen (1967)
- Den skrattande polisen (1968) (Norsk tittel: Døden kjører buss – tidligere norsk tittel: Døden tar buss)
- Brandbilen som försvann (1969) (Norsk tittel: Brannbilen som forsvant)
- Polis, polis, potatismos (1970) (Norsk tittel: Snut, snut, kaffegrut – Tidligere norsk tittel: Purk, purk, sur agurk )
- Den vedervärdige mannen från Säffle (1971) (Norsk tittel: Mannen på taket – Tidligere norsk tittel: Udyret fra Säffle)
- Det slutna rummet (1972) (Norsk tittel: Det lukkede rom)
- Polismördaren (1974) (Norsk tittel: Politimorderen)
- Terroristerna (1975) (Norsk tittel: Terroristene)
Bøkene ble januar 2007 gitt ut i ny oversettelse på Piratforlaget.
Filmatiseringer
[rediger | rediger kilde]Roseanna ble filmet av Hans Abrahamsson i 1967, med Keve Hjelm som Martin Beck. Den skrattande polisen var utgangspunkt for den amerikanske filmen The Laughing Policeman (1973, regi Stuart Rosenberg), der handlingen er lagt til San Francisco og Walter Matthau og Bruce Dern spiller politietterforskerne Jake Martin og Leo Larsen. I 1976 filmatiserte Bo Widerberg Den vedervärdiga mannen… under tittelen Mannen på taket. Den fyldige Carl-Gustaf Lindstedt spilte Beck, Sven Wollter Lennart Kollberg, og Thomas Hellberg Gunvald Larsson. 1993–94 fulgte i rask takt Roseanna, Mannen på balkongen (regi Daniel Alfredson), Brandbilen som försvann (regi Hajo Gies) Polis, polis, potatismos (regi Pelle Berglund), Polismördaren og Stockholm Marathon (basert på Terroristene) (regi Peter Keglevic). I denne serien spiller Gösta Ekman Beck, Kjell Bergqvist Kollberg, Rolf Lassgård Gunvald Larsson og Niklas Hjulström Benny Skacke.
Se også
[rediger | rediger kilde]